Bøker og tidsskrifter

Bøker og tidsskrifter: kjøp med omhu i et overfylt marked

Hver andre bok som kjøpes på impuls, ender opp på en hylle etter tretti sider. Dette er ikke et anslag: konsulentselskapet GfK måler dette regelmessig i sine studier av leseratferd i Frankrike. For å kjøpe en bok eller et tidsskrift med god grunn må man først definere hva man leter etter: en rask oppdatering på et bestemt emne, en grundig lesning over flere uker, eller regelmessig tilgang til nyheter innen et felt via en periodisk publikasjon.

Dybdebok eller fagblad: to forskjellige læringslogikker

En bok behandler et emne i dybden, én gang, med en struktur som går fra det generelle til det spesifikke. Den passer når man er nybegynner på et felt eller når man ønsker å mestre et komplett fagområde. Et fagblad fungerer annerledes: det fanger utviklingen i en sektor over tid. Å kjøpe et fagblad eller en fagpublikasjon er å investere i en jevnlig oppdatering av kunnskapene sine, ikke i en uttømmende gjennomgang av et fastlåst emne.

I praksis: hvis du er nybegynner innen et fagområde, bør du velge en referansebok som er mindre enn fem år gammel. Hvis du allerede er fagperson, vil et kvartals- eller månedsmagasin være mer nyttig for deg enn et generelt tidsskrift som gir en overfladisk gjennomgang av det du allerede mestrer.

Hvordan vurdere påliteligheten til en fagbok før du kjøper den

Tre konkrete kriterier før du bestiller: utgivelsesdato, forfatterens identitet og tilstedeværelsen av en bibliografi. En fagbok uten bibliografi er et varselsignal. En forfatter uten verifiserbar tilknytning (universitet, institusjon, dokumentert erfaring fra feltet) bør sammenlignes med andre bøker om samme emne. Innenfor raskt utviklende fagområder som skatterett, cybersikkerhet eller klinisk ernæring kan en bok som er eldre enn tre år være delvis foreldet.

Når det gjelder tidsskrifter, bør du undersøke redaksjonskomiteen før du abonnerer. En seriøs publikasjon viser en liste over bidragsytere med deres institusjonstilknytning. Tidsskrifter med fagfellevurdering angir dette eksplisitt på forsiden eller i kolofonen.

Pocket, innbundet og digitalt: hvilket format bør du velge avhengig av bruksområdet

Innbundet format tåler bedre intensiv bruk og gjentatt bruk over flere år. Det koster i gjennomsnitt 30 til 40 % mer enn den tilsvarende paperback-utgaven. For en bok du vil bruke regelmessig, er det en berettiget investering. Pocketboken passer for engangslesing eller et stramt budsjett. Det digitale formatet (ePub eller PDF) har en praktisk fordel for fulltekstsøk og marginale notater, men er mindre egnet for lang lesing på skjerm.

Tidsskrifter i papirutgave har en betydelig høyere leserandel enn nyhetsbrev: ifølge Reuters Institute Digital News Report leser 68 % av papirabonnentene mer enn halvparten av et nummer, mot 31 % for tilsvarende digitale utgaver.

Brukte bøker og samleblader: hva du bør sjekke

En bruktbok i god stand koster vanligvis tre til fem ganger mindre enn et nytt eksemplar. Vanlige tilstander er: Meget god stand (ingen merker på innsiden, lette spor på omslaget), God stand (lette merknader med blyant, intakte sider), Rimelig stand (skadet omslag, lesbart innhold). For samleblader må du sjekke at utgaven ikke mangler annonsesider eller midtinnlegget, spesielt når dette er en del av det redaksjonelle innholdet som er annonsert i innholdsfortegnelsen.

• Fullstendighet: fortløpende sidetall, innstikk, kart eller utfoldbare tavler som er annonsert i innholdsfortegnelsen
• Tilstand på notater: akseptable med blyant, problematisk med penn på en tett tekst som du skal lese på nytt
• Innbinding: en bok som åpner seg helt flatt av seg selv kan tyde på svekket lim på eldre utgaver

Abonnement på tidsskrift eller kjøp av enkeltnummer: den reelle beregningen

Over tolv utgaver gir et årsabonnement vanligvis 20 til 35 % rabatt sammenlignet med kjøp av enkeltutgaver. Det lønner seg så snart du leser mer enn åtte av tolv utgaver regelmessig. Under dette er det fortsatt bedre å kjøpe enkeltutgaver, særlig for å teste en redaksjonell linje du ikke kjenner ennå. Noen forlag tilbyr prøveabonnement på tre utgaver: dette er den beste måten å vurdere på før du forplikter deg til tolv måneder.

Ofte stilte spørsmål om fagbøker og tidsskrifter

Hvordan velge mellom flere bøker om samme tema?

Sammenlign innholdsfortegnelser og litteraturlister, ikke baksidetekster. En bok der litteraturlisten siterer kilder som er mindre enn fem år gamle om et tema i utvikling, er vanligvis mer oppdatert. Les også innledningen: en forfatter som tydelig angir sine begrensninger og sitt perspektiv, er mer pålitelig enn en forfatter som hevder å dekke et helt fagområde uttømmende på 300 sider.

Hva er forskjellen mellom et akademisk tidsskrift og et fagblad?

Et akademisk tidsskrift publiserer artikler som er fagfellevurdert før publisering. Det retter seg mot det vitenskapelige miljøet med et eget vokabular og en egen metodikk. Et fagblad retter seg mot fagfolk i en bransje med innhold som kan brukes umiddelbart: erfaringer, konkrete eksempler, oversikter over regelverk. Begge har sin nytte, avhengig av om du leter etter teoretiske grunnlag eller praktiske løsninger.

Har gamle bøker fortsatt dokumentarisk verdi?

Det avhenger helt av fagområdet. Innen historie, filosofi eller litteratur er en tittel fra 1985 fortsatt relevant. Innen farmakologi, skatterett eller informatikk kan den være ubrukelig. Still deg selv det motsatte spørsmålet: har faktaene beskrevet i denne boken endret seg siden utgivelsen? Hvis svaret i hovedsak er ja, bør du lete etter en oppdatert utgave.

Hvordan skiller man et seriøst tidsskrift fra en fyllpublikasjon?

Sjekk tre elementer: en redaksjon med navn og tilknytning, signerte artikler (ikke bare «redaksjonen») og en utgivelsesfrekvens som har vært opprettholdt i minst fem år. Et tidsskrift som endrer format eller undertittel hvert annet år, signaliserer redaksjonell ustabilitet. Et tidsskrift hvor alle artiklene er på to sider og avsluttes med en helsidesannonse, ligner mer på en annonse enn en redaksjonell artikkel.